Stratifisering av frø

Det er mange som tenker at frø er noe man bare sår om våren. Og for de fleste ettårige grønnsaker er også våren den rette tiden å så på. Men når man begynner å jobbe med flerårige planter, så dukker snart spørsmålet om stratifisering opp.

Det er nemlig mange planter som trenger en kuldeperiode før de spirer. Dette gjelder hovedsakelig planter som vokser naturlig i de kaldere delene av verden. Her er en kald vinter er del av det årlige kretsløpet. Uten denne tiden med kulde spirer nemlig ikke frøene. De ligger da på sett og vis i dvale og venter på at kuldeperioden skal komme. Først etter at de har vært gjennom vinteren, vet frøene at de får en lang nok varmeperiode til å spire. Da rekker de å vokse seg sterke til neste kuldeperiode, slik at de har en sjanse til å overleve den første vinteren.

Mange har vel kanskje vært med å sette løkplanter som pinseliljer og påskeliljer, og vet at disse skal legges i jorda på høsten før frosten kommer. Slik er det også for grønnsaker som hvitløk. Men det er også mange frø som faktisk trenger en kuldeperiode.

Kanskje du vil lese: Hvilke fordeler gir vinteren oss?

Noen går det fint an å plante ute rett på friland om høsten. I år har jeg for eksempel samlet frø av viltvoksende kløverplanter. Disse har jeg spredd på et område i hagen, der jeg gjerne vil ha kløver til neste år. Det samme har jeg gjort med frø av groblad. Dette er en medisinsk plante som vokser vilt langs grøftekantene over det meste av Norge. Og jeg vil gjerne ha den i hagen. Nå gjenstår det bare å se om de faktisk dukker opp neste vår!

Andre frø kan det være bedre å gi en kunstig kuldebehandling i kjøleskapet, for så å plante inne på våren. Da har du mer kontroll med hvordan de små plantene greier seg. Og de slipper å konkurrere med ugress og slåss mot snegler ute når de vokser til.

Jeg prøvde dette for første gang i fjor. Da hadde jeg frø av stjernemelde og strandkål. Strandkålen har store ertelignende frø, og disse gikk det greit å få frem. Av denne fikk jeg mange planter, og noen har jeg satt ut, andre har jeg på balkongen. Stjernemelden har bitte små frø som jeg syntes var vanskelige å få til, og jeg tror jeg druknet en del av de spirende frøene. Det ble i alle fall bare en plante, og den ser veldig liten og pjuskete ut. Jeg er veldig spent på om den kommer til å overleve første vinteren. Stjernemelden er en flerårig klatrende plante med bladene som du kan bruke på samme måte som spinat.

I år har jeg fått tak i grønnkattebusk, eller minikiwi som den også kalles. Denne planten har også frø som må stratifiseres. Disse skal ligge hele tretten uker i kjøleskapet, og jeg begynner å bli klar til å legge disse i dvale nå. Dette blir en klatrende plante som produserer frukter på størrelse med store stikkelsbær, som minner om kiwi i smak. Jeg kommer imidlertid til å ha disse plantene inne på balkongen den første vinteren. Så kan jeg plante dem ut det andre året, for å gi dem best mulig forutsetninger for å greie seg.

Det er mange teknikker man kan bruke for å stratifisere frøene. Noen frø går det an å legge i et eggeglass med vann. Dette har jeg gjort flere ganger med for eksempel eplesteiner. Eplesteinene begynner etter hvert å spire i eggeglasset, og når de gjør det, er det bare å plante frøene. Små frø som stjernemelde og grønnkattbusk, er det enklest å blande med litt jord og oppbevare i enten en plastpose eller en beholder av ett eller annet slag, i kjøleskapet. Jorden skal da være passe fuktig, ikke helt tørr og ikke gjennomvåt. Pass på at det ikke mygler. Når frøene har ligget lenge nok, er det bare å helle jorden med frøene i, på toppen av et såbrett eller en annen beholder med jord, hvor frøene kan spire og sette røtter.