Når er det best å beskjære frukttrær?

Å dyrke egen mat i et kaldt klima, som vi har her i Norge, kan være utfordrende, men også givende når vi får det til!

Et viktig grep for å lykkes med frukttrær er riktig beskjæring. Men når er egentlig det beste tidspunktet for å beskjære frukttrær? Og hvilke frukttrær egner seg best for vårt klima?

De første frukttrærne

De første sporene av frukttrær finner vi i områder som regnes som Midtøsten og Sentral-Asia. Disse områdene anses ofte som «sivilisasjonens vugge» på grunn av den lange historie med jordbruk og domestisering av planter. Det er her arkeologiske funn har avdekket tidlige tegn på dyrking av frukttrær, inkludert ville forfedre av dagens frukttrær.

I disse regionene har klimaet og landskapet skapt gunstige forhold for fremveksten av mange frukttrær. Den rike jorda og det tempererte klimaet har gjort det mulig for mennesker å dyrke og selektere de ville artene som senere ble til de kultiverte frukttrærne vi kjenner i dag. Blant de tidligste sporene av frukttrær finner vi forfedre av epler, plommer, pærer og fiken, som alle har blitt dyrket og kultivert gjennom tusenvis av år.

Fruktarv fra vikingtiden

De første kjente frukttrærne som ble dyrket i Norge, kan spores tilbake til vikingtiden, rundt 800 til 1050 e.Kr. Det er dokumentert at vikingene dyrket epler og plommer i sine hager, spesielt på Vestlandet og langs kystområdene.

Disse tidlige frukttrærne var sannsynligvis av lokale varianter som var tilpasset det tøffe klimaet og korte vekstsesongene i Norge. De var kanskje mindre og lite produktive sammenlignet med dagens kultiverte sorter, men de tjente likevel som viktige kilder til mat og næring for vikingbefolkningen.

Ved å importere frø og stiklinger fra andre deler av Europa og gjennom selektiv avl, klarte vikingene gradvis å forbedre kvaliteten og utbyttet av frukttrærne sine. Dette bidro til utviklingen av lokale fruktvarianter som var bedre tilpasset det norske klimaet og vekstforholdene.

På 1800-tallet når vi begynte å se den første kommersielle produksjonen av frukt, og spesielt epler, ble det innført flere sorter fra blant annet Danmark og Tyskland. De gamle norske variantene fra vikingtiden har vi ikke lengre. På nettsiden til Norsk institutt for bioøkonomi finner du en oversikt over fruktene som er og har vært viktige i Norge.  

Kanskje du vil lese: Fordeler ved å samplante i grønnsakshagen

De mest populære frukttrærne i Norge

Tradisjonelt sett har vi hatt fire fruktslag i Norge: eple, plomme, kirsebær og pære. I dag har vi i tillegg fått andre frukttre som aprikos, kiwi og druer.

• Epletrær (Malus domestica): Epletrær er blant de mest populære frukttrærne i Norge. De finnes i et bredt utvalg av sorter, inkludert norske spesialiteter som Aroma og Gravenstein. Epler kan brukes til alt fra baking til siderproduksjon.
• Plommetrær (Prunus domestica): Plommer er en annen favoritt blant norske hagebrukere. Sorter som Victoria og Opal er vanlige valg, og plommene kan nytes ferske, syltet eller brukt i ulike desserter.
• Pæretre (Pyrus communis): Pæretre er også populært i norske hager. Norske sorter som Gråpære og Gravenstein er velkjente for sin gode smak og tekstur.
• Kirsebærtrær (Prunus avium): Kirsebærtrær trives godt i vårt klima, spesielt i områder med mild vinter. Sorter som Stella og Sunburst gir søte og saftige frukter som er perfekte for å spise ferske eller til baking.

Hvorfor beskjærer vi frukttrærne?

Beskjæring av frukttrær er avgjørende for å opprettholde god helse og produktivitet. Hvis frukttrær ikke blir beskåret regelmessig, kan det føre til en rekke problemer som påvirker både helsen og produktiviteten til treet. Ubeskårne trær kan bli tette og få rotete vekst, noe som reduserer luftsirkulasjonen og sollyset som når inn i kronen. Dette kan føre til større risiko for sykdommer og skadedyr, samt redusert fruktproduksjon og kvalitet.

Ubeskårne trær kan også bli overbelastet med tung frukt, noe som kan føre til at grenene brekker under vekten. I tillegg kan mangelen på beskjæring føre til ujevn vekst og ubalansert form, noe som gjør det vanskeligere å håndtere og vedlikeholde treet på lang sikt. Derfor er regelmessig beskjæring en viktig del av god hagepleie og bidrar til å sikre sunne og produktive frukttrær.

Det beste tidspunktet for beskjæring

Det beste tidspunktet for beskjæring av frukttrær varierer avhengig av flere faktorer, inkludert tresorten, det lokale klimaet og ønsket resultat. Generelt sett foretrekkes det å beskjære frukttrær om våren før knoppene begynner å spire eller om høsten etter at frukten er høstet.

Beskjæring av kirsebær- og plommetre

Kirsebærtre og plommetre er såkalte steinfrukttrær, det vil si trær med frukter med stein. Steinfrukttrærne har mye sevje og «blør» mye når de beskjæres. Hvis disse beskjæres i hovedsesongen når sevjen flyter på det meste, kan dette føre til åpne sår på greinene som gjør treet utsatt for infeksjoner.

Steinfrukttrær kan beskjæres på to tidspunkter, enten på våren før sevjen begynner å stige, eller på høsten etter at fruktene er høstet. Disse trærne skal beskjæres forsiktig for å ikke stresse treet. Tynn ut døde greiner, greier som vokser «feil» og form treet forsiktig.

Det kan være lettere å se hvilke greiner som er døde om sommeren når det er bladverk på treet. Slike døde greiner kan også fjernes om sommeren.

Kanskje du vil lese: Drivhuset – et must i kaldt klima

Beskjæring av eple- og plommetre

Kjernefrukttærne, altså trær med kjernehus, som eple og pære, skal kun beskjæres tidlig på våren, før knoppene begynner å spire, vanligvis i mars eller tidlig april. På dette tidspunktet er treet fortsatt i dvale, men i ferd med å våkne til liv igjen, noe som gjør det ideelt for beskjæring.

Under beskjæringen er det viktig å fjerne døde, syke eller skadede grener for å forhindre spredning av sykdommer og skadedyr. Det er også viktig å tynne ut treet ved å fjerne overflødige grener for å fremme bedre luftsirkulasjon og lyspenetrasjon gjennom kronen.

Det er også viktig å forme treet ved å fjerne vertikale vekster som vokser oppover eller innover. På unge trær må du beskjære toppens konkurransekvist – den som sitter nærmest toppen. Da får treet bare en topp, og en krone. En todelt krone vil nemlig lettere kunne dele treet når det blir eldre.

Her ser du et eksempel på hvordan du kan beskjære et epletre: