Fordeler ved å samplante i grønnsakshagen
For å lykkes med kjøkkenhagen kan det være greit å vite litt om hvilke planter som trives sammen og hvilke som ikke gjør det. Noen planter vokser nemlig dårligere og produserer mindre når de blir plassert ved siden av hverandre. Hvis de samme plantene får andre naboer, vil de imidlertid vokse bedre og gi større avling.
Når du samplanter i grønnsakshagen, planter du altså grønnsaksplanter som trives sammen, sammen med vilje!
Dette blir spesielt viktig når vi velger å ikke plante bare noen få typer grønnsaker i pene rader godt adskilt fra hverandre, men isteden følger prinsippene innen permakultur og planter hulter til bulter – og mange forskjellige planter sammen.
Denne måten å dyrke på har flere fordeler. Samplanting kan vi bruke til å oppnå flere forskjellige ting, blant annet:
- Tiltrekke fordelaktige insekter
- Frastøte skadelige insekter
- Utveksle næringsstoffer
- Utnytte den tilgjengelige plassen bedre
- Tilføre næringsstoffer
- Støtte plantenes livssyklus
Velkjente samplantinger
Det å plassere forskjellige plante sammen på denne måten er en velkjent metode som vi finner igjen i de gamle kulturene verden over.
Indianerne plantet for eksempel mais, bønner og gresskar sammen. Gresskar-plantene brer seg utover og dekker jorden slik at ugress ikke så lett får fotfeste, at de dekker jorda hindrer samtidig at fuktigheten fordamper. Bønne-plantene bruker mais-planten til å klatre oppover, samtidig bidrar de til at mais-plantene står stødigere ved å «forankre» dem. Belgfrukter tilfører nitrogen til jorda og gjør den dermed mer næringsrik for de andre plantene. Gresskaret har et grunt rotsystem, bønnene har røtter som går dypt ned i bakken og maisen ligger midt imellom, plantene konkurrerer dermed ikke om den verdifulle næringen. Alle disse plantene har i tillegg mye bladverk som hvis det får bli liggende, komposteres tilbake til ny næring i jorda.
Planter som trives sammen
Det er mange slike kombinasjoner av planter som gjensidig hjelper hverandre hvis de plantes sammen. Et eksempel kan være gulrøtter og purre eller løk. Gulrøttene er ofte utsatt for skadedyr som gulrotflue, og purren er utsatt for blant annet løkflue. Gulrøttene utskiller et duftstoff som forvirrer løkflua, og purren skiller ut duftstoffer som kamuflere lukten av gulrøttene så gulrotflua ikke finner frem.
Hvitløk er kjent for å fordrive skadelige insekter som blant annet bladlus og kålmøll, så den kan med fordel plantes rundt omkring i hagen. Den produserer også en naturlig soppdrepende substans som er fordelaktig for plantene rundt den. Hvitløk bør imidlertid ikke plantes sammen med erter eller bønner da de ser ut til å hemme hverandres vekst.
Les også: Et enkelt triks for å forbedre jordkvaliteten
Noen av disse plantekombinasjonene er velkjente og dukker opp i de fleste oversiktene over samplanting, mens andre er mer omdiskuterte. Av og til opplever jeg å lese at en plantekombinasjon som fordelaktig hos en kilde, mens den samme kombinasjonen er oppført som en dårlig forbindelse hos andre kilder. En slik kombinasjon er for eksempel hvitløk og jordbær. Noen sier disse fungerer bra sammen, andre sier de ikke gjør det.
Det er mange faktorer som kan ha innvirkning på hvor godt en samplanting fungerer. For eksempel hvilken mikroorganismene som er dominerende, pH-verdien, hvilke sporelementer det er mye henholdsvis lite av. Til syvende og sist må man nesten selv prøve i egen hage og se hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
Men det er likevel greit å ha en liste med planter for samplanting å gå ut fra når man skal begynne å sette sammen plantegrupper i grønnsakshagen. Så kan man enten bekrefte eller avkrefte de aktuelle kombinasjonene ut fra egen erfaring etter hvert.