Første praktiske erfaringer med permakultur
Våren 2015 begynte jeg å jobbe med hagen utenfor blokken der jeg bor, og jeg visste allerede da at jeg ønsket å følge prinsippene innen permakultur. Det tilgjengelige området utenfor har ikke akkurat en god plassering. Det ligger nemlig på nordøst siden av huset og får bare sol deler av dagen. Bakken er i tillegg full av stein og det vokser en del trær og kratt på området. De store trærne får jeg ikke lov å ta ned. Så jeg blir nødt til å jobbe rundt og med dem.
Jeg bestemte meg for å begynne på et lite område, og valgte den delen av hagen som var lettest tilgjengelig – og så jobbe videre ut fra dette området. Til å begynne med laget jeg to bed. Jeg fant noen gamle kantsteiner som var slengt i et hjørne bakerst i hagen, som mer eller mindre var nedgrodd. Disse steinene la jeg ut i to firkanter, og så la jeg papp ned på bakken i bedene, før jeg fylte opp med jord. Dermed ligger bedene opp på bakken, de er ikke helt ned i den eksisterende jorda. Etter hvert som pappen brytes ned, vil det selvfølgelig ikke bli noe skille mellom den nye jorda på toppen og den eksisterende i bakken.
Urtebedet
I ett av bedene plantet jeg hovedsaklig urter, så dette kommer til å være urtebedet. Jeg valgte sitrontimian, vintersars, pipeløk, agurkurt, mint, sitronmelisse og gressløk til å begynne med. Jeg hadde også en liten kålplante som jeg valgte å plante ut, men denne forsvant på mystisk vis over natta! (Mistenker at det var sneglene.)
Det andre bedet plante jeg hovedsakelig med frø. Men dette gikk ikke så bra. Ingenting vokste! Det var en svært kald sommer, så jeg vet ikke om det var grunnen, eller om jeg gjorde noe annet feil. Jeg plantet også noen jordbærplanter her og blomkarse. I tillegg plantet jeg ut en liten peppermynte-plante og en løpestikke. De vokste sakte, men sikkert gjennom sommeren. Nå gjenstår det bare å se om noe av det overlever vinteren. Jeg håper at dette bedet skal bli en kombinasjon av jordbær og peppermynte bed. Begge disse plantene sprer seg som ugress, og forhåpentligvis kommer de til å blande seg fint sammen i dette bedet. Er jeg heldig så overlever løpestikka også.
Rabarbra-bedet
Deretter jobbet jeg meg videre bakover mot kanten av det tilgjengelige området. Her bygget jeg en slags trekant-konstruksjon av noen tynne trær, og fyllte opp med jord. Dette er det området som får minst sol, så planen er å plante rabarbra her. Dette er en plante som kan håndtere mye skygge. Jeg hadde allerede startet noen rabarbraplanter fra frø, som vokste på balkongen, men de var ganske små og ikke klare til å plante ut med en gang. Derfor plantet jeg noen blomster her første året. I tillegg sådde jeg ut erter (som duene forsynte seg grådig av). Sent i sesongen plantet jeg ut fire rabarbraplanter. De greide seg noenlunde bra, og jeg er spent på å se om de kommer tilbake til våren.
Bærbusker
Like foran denne konstruksjonen min vokste det bringebær-planter. Disse bestemte jeg meg for å beholde. Jeg ryddet litt opp i dem, og klippet bort plantene fra året før som var visne. I tillegg kjøpte jeg to stikkelsbær-busker som jeg plantet ut ved siden av bringebærene.
Helt på slutten av sesongen begynte jeg å forberede området som kommer frem mot stien som går tvers gjennom hagen mot skogen. Her skal jeg plante forskjellige grønnsaker til neste år. Hvis jeg får til det, så er denne delen av hagen ferdig. Da begynner jeg å jobbe på neste område som er atskillig større, på andre siden av stien.